Hva og hvorfor?

Norsk nettverk for klima og helse – Hva og hvorfor?

I november 2010 ble ”Norsk nettverk for klima og helse” etablert. Hovedformålet med nettverket er å arbeide for å motvirke klimaendringer og slik forebygge alvorlige helsekonsekvenser.

Vi vil ENGASJERE til miljømessig ansvar og handling ved å måle og redusere personlige CO₂ utslipp og ta initiativ for å stimulere individer, organisasjoner og institusjoner, spesielt innen helsesektoren, til reduserte CO₂ utslipp. Videre er formålet å INFORMERE om helsekonsekvensene som vil følge av klimaendringene og hvordan disse best kan forebygges og håndteres. På denne måten håper vi å PÅVIRKE politikere og andre viktige beslutningstakere til å gjennomføre tiltak for å redusere klimautslipp raskt nok til å forebygge alvorlige helsekonsekvenser.

Bakgrunn

Årsakene til global oppvarming er nå relativt godt klarlagt. Skal vi ha mulighet for å nå målet om ikke å overstige en globale oppvarming på 2 grader, må grensen for stabilisering av CO₂ i atmosfæren trolig gå et sted mellom 350 og 400 ppm (1). I år når nivået for CO₂ i atmosfæren 389 ppm (parts per million), og øker med omkring 2 ppm pr år. Ikke engang finanskrisen har hindret at utslippene følger det scenario som FNs klimapanel karakteriserer som business-as-usual. Dette viser at det som blir gjort for å redusere klimautslippene, har så langt monnet lite. Med dagens økningstakt vil CO₂-mengden nærme seg 450 ppm innen tre tiår.

James Hansen, en av de mest fremstående klimaforskerne og vinneren av Sofieprisen i 2010 (2), mener at det ville være farlig å tillate at CO₂ mengden i atmosfæren nærmer seg 450 ppm. Han argumenterer for at CO₂ må stabiliseres på et nivå under 350 ppm for blant annet å hindre for stor havstinging. Dette forutsetter at utslippene innen 2050 må ned til om lag 10 prosent av dagens nivå (1). Trolig vil dette kreve at så mye som 80 prosent av kildene for fossilt drivstoff – eller mer enn 50 prosent av de kjente kildene (3) – ikke kan tas i bruk.

Det haster derfor med sterkere tiltak for å redusere CO₂ utslippene. Om verdens ledere ikke i løpet av få år setter i verk atskillig sterkere tiltak mot utslipp av klimagasser enn det som ble antydet under klimamøtet i København, er det stor fare for at vi vil gå mot en temperaturøking på 3–4° eller mer. Dette er over hva som beskrives som et «vippepunkt» for irreversible klimaendringer og som kan resultere i meget alvorlige konsekvenser (2). Mange mener også at det offisielle internasjonalt aksepterte målet om en stabilisering av temperaturen på 2° over før-industrielt nivå er for høyt, og at alt over 1,5° stigning gir stor risiko for alvorlige konsekvenser (4).

Siden det er bruk av fossilt brennstoff i de rike land som er hovedårsaken til klimaendringene, er det primært disse landenes ansvar å forebygge videre global temperaturøking. Klimaendringene og helseeffektene av disse kan bare i liten grad begrenses om vi ikke raskt nok greier å legge til rette for en samfunnsutvikling der vi gradvis gjør oss uavhengige av fossilt brennstoff.

Klima og helse

Tidsskriftet The Lancet publiserte i 2009 en serie artikler om klima og helse. I en grundig oversiktsartikkel omtales den globale oppvarmingen som den største trusselen mot global helse i det 21. hundreåret (5). Effektene vil først og kraftigst ramme fattige grupper som selv har bidratt minst til klimaendringene. Alvorlige helsekonsekvenser som predikeres, er sykdom på grunn av sviktende vannforsyning, tørke og sviktende matproduksjon, mer ekstremt vær, hetebølger, flom, havstigning og migrasjon. Det er enighet om at disse konsekvensene kan bli meget alvorlige selv om vi ikke kan forutsi nøyaktig når og hvor ulike effekter vil gjøre seg gjeldende.

Forfatterne av Lancet-artikkelen etterlyser bedre dokumentasjon også av de meget alvorlige helsemessige konsekvensene av en 3 – 4° temperaturstigning. De fleste vil da forstå at helseskadene på grunn av sterke klimaendringer er uakseptable og slik vise nødvendigheten av å iverksette mer radikale tiltak for å redusere klimagassutslippene. Representanter for en rekke innflytelsesrike organisasjoner for leger, både fra rike og fattige land, skriver i en kommentar: «As leaders of physicians across many countries, we call on doctors to demand that their politicians listen to the clear facts that have been identified in relation to climate change and act now to implement strategies that will benefit the health of communities worldwide»(6).

Leger er og har vært sterkt engasjerte mot atomvåpen og har bidratt til en storstilt nedrustning av atomvåpen. Klimaendringer kan føre til konsekvenser for liv og helse som i omfang kan sammenlignes med effektene av bruk av atomvåpen. Som helsearbeidere har vi et særlig ansvar for å hindre utvikling av klimaendinger med slike konsekvenser.

Den norske legeforeningen har i det siste tatt flere prisverdige initiativer for å rette oppmerksomhet mot hvilke helseskader klimaendringene vil kunne forårsake (7). Foreningens president, Torun Janbu, tok nylig saken opp med utviklingsminister Erik Solheim (8). Hun oppfordret ministeren om tydelig å vektlegge helseperspektivet i arbeidet med klimaendringer, slik også Verdens legeforening (WMA) og Verdens helseorganisasjon (WHO) har foreslått. Legeforeningen har også nedsatt en arbeidsgruppe som har utviklet et grunnlagsdokument og en tiltaksplan omkring denne problematikken (8).

Legeforeningens grunnlagsdokument peker på at det er behov for overgripende politiske tiltak. Samtidig understrekes det at den enkelte kan yte et vesentlig bidrag gjennom en bevisst, klimavennlig livsstil. Foreningens medlemmer oppfordres til å gå foran som et godt eksempel ved å redusere egne miljø-avtrykk, både privat og på arbeid. Dette innebærer en vurdering av personlige forhold som transport, strømforbruk, konsum av forbruksartikler, matvaner og avfalls­håndtering i lys av klimaproblemene. Disse anbefalingene er helt i tråd med forslag til handling som klimanettverket anbefaler.

Det norske nettverket for klima og helse vil samarbeide med ulike organisasjoner og nettverk som arbeider med helseeffekter av klimaendringer. Internasjonalt vil vi være knyttet opp mot det godt etablerte britiske Climate and Health Council (9). Vårt nettverk er bygget opp etter modell fra dette nettverket som ble etablert i 2006 og som allerede har internasjonale forgreninger og medlemmer fra mange land. Vi anbefaler at medlemmene i det norske nettverket også registrerer seg i det britiske nettverket som har mange kjente personer og institusjoner som medlemmer. Blant de internasjonale medlemmene er både den svenske og den finske legeforeningen. Det norske nettverket planlegger samarbeid også med Concerned scientists – Norway (10) og med paraplyorganisasjonen Norsk klimanettverk (11).

ved Gunnar Kvåle, initiativtaker i Norsk Nettverk for Klima og Helse og professor ved Senter for Internasjonal Helse

Benytt følgende link for å se grunnlagsdokumentet:

http://grunnlagsdokument.klimaoghelse.com

Referanser:

1. Baer P, Athanasiou T, Kartha S.  A 350 emergency pathway. A greenhouse development rights brief. Stockholm Environment Institute. Finnes via nettadressen: http://gdrights.org/2009/10/25/a-350-ppm-emergency-pathway-2/ (01.11.2010)

2. Hansen J. Storms of my grandchildren. Boomsbury, New York, 2009.

3. Meinshausen,M, Meinshausen N, Hare W, et al. Greenhouse-gas emission targets for limiting global warming to 2°C. Nature 2009, 458: 1158-1163. http://www.nature.com/nature/journal/v458/n7242/full/nature08017.html (02.11.2010).

4. Allison I, Bindoff N, Bindschadler R et al. The Copenhagen diagnosis. Updating the world on the latest climate science. The University of New South Wales Climate Change Research Centre, Sydney, Australia, 2009 www.copenhagendiagnosis.com/ (01.11.2010).

5. Costello A, Abbas M, Allen A et al. Managing the health effects of climate change. Lancet 2009; 373: 1693–1733.

6. Lim V, Stubbs JW, Nahar N et al. Politicians must heed health effects of climate change. Lancet 2009; 374: 973.

7. Braaten KE. Resept for en frisk planet. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 189

8. http://legeforeningen.no/id/165711.0 (02.10.2010)

9. Climate and Health Council. www.climateandhealth.org/ (02.10.2010)

10. Concerned Scientists – Norway. www.cs-n.org/ (02.10.2010)

11. Norsk klimanettverk. www.norskklimanettverk.no/ (02.10.2010)

Advertisement